|
Van Morrisons
konsert på Freiluftsbühne Killesberg, Stuttgart 20. August 2005 Lever han ennå? spurte samboeren. Ja, svarte vi, han holder konsert i haven vår i kveld. Var det ikke han som spilte i The Doors? Nei, han spilte i Them, svarte vi, og tok en liten spansk en. Vi vet jo nesten ingen ting om van Morrison. Blir du med? Han spiller i parken rett opp bakken, nå. Hun sa hun var for trøtt, så vi
kidnappa bilen hennes og raste opp. Der vi ville parkere var det umulig. Alt fullt.
Vi kjørte og kjørte, til slutt havnet vi i et megaparkeringshus som det stod
DaimlerChrysler Bank på, med gigantbokstaver. Da vi endelig kom fram til
amfiteateret, som hadde en skog av trær rundt seg i den enorme parken, og en
god del gammelhippier blant trærne utenfor gjerdet, som hadde det meget
gemytlig, og hørte godt, fant vi ikke inngangen. Men etter en drøy runde og
etter å ha spurt noen halvhippier, fant vi dog inngangen mellom
trærne. Portvakta sa det kostet 30 Euro. Dem stakk han rett i
lomma. Får vi ikke billett, spurte vi? Nei, god konsert, svarte han, og
vinket oss vekk med et blikk vi ikke hadde spesiell lyst til å diskutere med.
For et konsertsted! Morrison i gammaldags hatt
Og som dama kan spille!! Etterpå blir vi fortalt at hun
kommer fra Holland, heter Candy Dulfer, og har spilt med ham i noen år nå.
Det verste er at hun har et ytterst sjarmerende og godt, tildels
skøyeraktig smil.
Hadde vi hatt journalistakkreditering, vi hadde ikke spurt Morrison et eneste
spørsmål. Ikke ett! Hva skal vi med meninga til en tjukk, gammal mann? Åhh,
vi hadde gått rett til Candy – og blitt der til vi ble kasta vekk. Hvert
ord hadde brent seg inn i hjernen for alltid!! Hvilket personlig intervju!!
Men hva hører vi? Hva slags musikk? Rockjazzbluesfunk. Og bandet er godt. Svinger bra... Amen.
Som den dama blåste ut tonene,
under presentasjonen av seg selv! Fascinerende å se på nært hold. Ordet
"blasen" er på tysk er noe helt annet, dog beslektet...
|