Økt anseelse for tyrkere i Tyskland
Det er allerede nå, med den tyrkiske kvalifiseringen for semifinalen, til å ta å føle på hvilken stolthet tyrkere i Tyskland føler. Som et fattig innvandrerfolk, siden -60-tallet, da Tyskland trengte å importere arbeidskraft, har livet for de fleste vært langfra lett, tildels med undertrykkelse, språk- og kulturvanskeligheter. De har, nok med en viss rett, følt seg som 2. klasses borgere. Og alltid var Tyskland helt øverst i verdenseliten i verdens største sport.

Men - nå, tyrkerne er plutselig meget gode de óg! Hva som bryter løs av følelser kan man lett tenke seg. De får nå en viss verdighet, blir iallfall fotballmessig akseptert av tyskerne, i et land fotball er viktig.

"Borgerkrig?"
Men vi har tenkt et lite stykke videre, og vi har sett: Søndag kan det komme til å bli fare for borgerkrig i Tyskland.

Scenariet er følgende: Tyrkia møter Tyskland i finalen. En tyrkisk spiller slår ned en tysker, uten at dommeren ser det. Tyskeren må bæres av banen. Senere i kampen scorer Tyrkia kort før slutt seiersmålet på et feil idømt straffespark. Men hvorfor borgerkrig? Jo, en enorm mengde tyrkere kommer til å feire i gatene i alle tyske byer, og en rasende mengde mer eller mindre alkoholiserte tyske fans praktiserer akkuret det tyrkeren på banen gjorde, slår ned tyrkere, en etter en, i voldsomme gatekamper, der politiet i antall deltagere står maktesløse tilbake, men må gå inn i kampene de også. Slik kan worst case-scenariet se ut, og "borgerkrigen" rase iallfall en dag til ende.

Men la oss for sikkerhets skyld føye til: Vi tror ikke det vil hende. Egentlig hersker det fredelige forhold mellom tyrkere og tyskere. Men fotballkamper har utløst verre kriger før...

Men hvorfor er nesten alltid Tyskland så gode?
Landet har, med unntak av keeper Kahn, ikke topp enkeltspillere. Men det nasjonen har, er minst 50 Drilloer. Trener-Drilloer. Mennesker som har lært faget grundig, og som har vært toppspillere selv. Selv om de tradisjonelt har vært gammeldagse, og ofte ennå spiller med libero, så kan de taktikk og sytemer til fingerspissene, og er eksperter på å analysere motstanderen. Når denne "Drilloen" også har de egenskapene som kreves for å motivere, få alle til å gi 100% for hverandre i hvert minutt av kampen, og aldri gi opp, om de blir rundspilt aldri så mye, aldri så lenge, ja, da står man plutselig i VM-finalen.

PS:
Måtte bare Drillo gjøre come-back som landslagstrener i Norge, og bygge opp et nytt lag, uten de gamle, som nå har ryggsekken full av negativopplevelser på landslaget, og har vendt seg til det... !
29. april 2002:

Bundesliga-siden