Roar Ljøkelsøy lander på sletta etter 223 meter – og står!

Vi sitter her i stua, en og en halv times kjøretur fra Oberstdorf, og ser Skifliegen på RTL. Og der kommer denne nordmannen, denne ”gamlingen” Ljøkelsøy, i eliten allerede da Espen Bredesen ble verdensmester langt tilbake i forrige årtusen, i en vanvittig høyde over den stupbratte, enormt lange unnarenna, og flyr og flyr og flyr. Vi ser ganske snart at han kommer til å bli slått i bakken ved landingen, og må bæres bort som en knust sekk poteter.

Av Odd Magne Hansen

Men han flyr og flyr, stabil i lufta, ikke et sjukehus i mils omkrets kan skremme ham. Og ingen gravlund. Til slutt slår han likevel litt ut med flapsen, for å komme ørlite grann tidligere ned på moder jord enn han ellers ville gjort. Og gutten, MANNEN!, lander FJELLSTØTT på 223 meter!! Vi har vært i ”bakken”, giganten, og 223 meter er midt ute på sletta. Det er ikke mulig å stå på det. Vi gikk inn i unnarennet, og stanset ved den gamle bakkerekorden til Widhölzl på 216 meter. Det var ikke til å fatte at det er mulig å stå på den lengden. Iallfall ikke en millimeter lenger! Unnarennet er forlengst forbi, du står langt nede i overgangen.

Og da lander denne ”halvgamle” nordmannen etter en flytur på 223 meter – og STÅR! STÅR! STÅR! Du verden, du vanvittige, store allverden. Det er på sletta, det er ikke mulig.

Og, som for å bekrefte våre utsagn, kommer verdenscupleder Janne Ahonen, omtrent like høyt som Roar gjennom lufta, men – fornuftig som han må være – flyr han inn og løser opp flystillingen flere meter over bakken, for å komme ned der det ennå er unnarenn igjen. Han lykkes, og lander i live på 213,5 meter – klar annenplass etter første omgang, noe som virkelig setter Roar Ljøkelsøys prestasjon i rett lys, et strålende begynnende flomlys.

Det er nesten så vi hører Bjørge Lillelien skrike i hes ekstase gjennom vår tyske stue. "Han har slått dem alle sammen! Han har banket dem ned i skistøvla, Martin Schmidt, Sven Hannawald, Jens Weissflog, Helmuth Recknagel, Max Schmeling, Franz Beckenbauer, Adolf Hitler, Bismark, Albert Einstein, Goethe og Schiller, han har slått dem hele bunten! Roar er størst i verden!"