|
Lite rock'n roll, mye melodi og stemme - og litt goth
Liv Kristine har tysk fabrikkpublikum i sin hule hånd
Av Odd Magne Hansen, 18. okt. 2004
Vi er i Ludwigsburger Rockfabrik, en
gammel fabrikkbygning ominnredet for metallisk musikk. På scenen står et norsk
stemmevidunder i Madonnakorsett.
Lydvolumet er svært høyt, beveger seg akkurat
på grensen der musikk går over i udefinerbar støy, men uten å bryte grensen.
Musikerne fra goth/metal-bandet Atrocity opptrer sammen med Liv Kristine
Espenæs under navnet Leaves Eyes – Livs øyne - om man vil.
Og hun har vakre øyne. Vakker stemme, vakker
kropp, vakre melodier snekret sammen under en kreativ og lukrativ dugnad i
studio førjulsvinteren 2003 av bandets musikere. Livs egne tekster.
Monumental musikk. ”Norwegian Lovesong”. ”I was
living a dream, Norwegian homeland, my hearts belong to you”. Og “I climbed
mountains so high, I discovered the deep”. Tekstene er enkle, men ikke platte eller i
skjemmende grad preget av klisjeer. Og har enkelte lyriske høydepunkter, også
der en norsk lytter ikke gjenkjenner sin stolte nasjonalfølelse.
Liv Kristine (29) behersker scenen. Bortsett
fra de gangene produsent Alexander Krull gjester scenen og bidrar med
kommentarer mellom sangene, og litt vokalinnsats. Mannen har rockhistoriens
flotteste hårmanke. Den rekker til mitt på lårene, selv i oppreist stilling, og
er tykk som sauepels. På typisk metallrockstil slenger han denne manken rundt
på scenen, med fare for å vikle den inn i gitarstrenger og mikrofonstativer.
Headbanging, der bandets mannlige hoder stanger hår og tinning mot imaginære
glassvegger, effektfullt, kanskje bortsett fra for Mathias Röderer, gitarist,
som har kortere hår enn en gjennomsnittskontorist, men likevel slenger hodet
frem, tilbake, opp og ned som de andre. De tre andre bandmedlemmene, gitarist
Thorsten Bauer, slagverker Martin Schmidt og Chris Lukhaup, bass, har manker så
det holder for en tung utgave av gothrock sikkert minst ti år til.
Dette er gitarmusikk, med innslag av
forprogrammert syntesizer, som heldigvis bidrar til å forfine lydbildet, som
noen ganger nærmest ligner en gitarlydvegg.
Publikum ser relativt normale ut i ansiktene.
Mange har langt, langt hår, svart lær, noen nagler er å se. (Mange vakre
kvinner!). Vi noterer suksess for det stavangerske innslaget på Tysklands
melodiøse og metalliske musikkscene, ønsker Leaves Eyes til lykke med resten av
verdensturneen, som fortsetter med opptredener på rockklubber i Europas mange
land, før de etter tysk julefeiring tar turen over Atlanteren, og går løs på
det amerikanske kontinentet.
Vel blåst – vi har øresus ennå.
|
Se
