Hva har den karen her å melde,
nå før det gryr av dag i øst?
Mon han var i skogskapellet,
har bedt og fått litt salig trøst?
Den store bekken ligger frosset,
så hvorfor flyr han barfot ned
fra høyden der og sverger tosset
ut eder over markens sne?
Han kommer dog fra varme senger,
og var nok lovet lystens dram.
Var kappen ikke om hans lemmer,
da hadde han vel dødd av skam!
Den unge slyngel har bedratt ham,
så voldsomt at han bråfort stakk.
Hans klær ble ikke overlatt ham;
nå er han Adam iført frakk.
Men at han snek seg disse veier
til slik forbuden farlig frukt,
fra haven mølleren jo pleier
så skjønn som paradisets bukt?
Han gjentar neppe denne gleden.
Han måtte lynkjapt stikke av.
Nå roper han her ut isteden,
sin bitre klage i fullt trav:
Jeg leste hennes varme øyne,
som sa at hun var kjærlig kåt.
De viste ingen snev av løgner,
men pønsket denne svarte dåd!
Jeg kunne da vel ikke drømme
hva hennes tanker foredro?
Vi satt der nølende og ømme,
mens Amors hjerte slo og slo.
Hun gledet seg til elskovsakten!
Men natten tok jo aldri slutt!
Hun ropte først på modervakten,
da morgenen kom fylt med krutt!
Da strømmet plutslig halve slekten
inn, virkelig en menskestrøm;
kusinen og den unge knekten,
morfar, en onkel og hans sønn.
Det ble et voldsomt ståk, de raste!
Ja, alle var som ville dyr.
"Og jomfrudommen" - som de maste,
"si, ...
