Vi spiller ukentlig fotball med tyskere. Seniorenfotball (old boys, på norsk) i den beskjedne, men gemyttlige klubben Stuttgart West. Den har ei kneippe vi alltid drikker på, etter treninga på onsdagene. Men et besøk en tirsdag kveld, med RBK på programmet, er einfach Klasse gewesen!

Du verden, som vi sitret før kampen! Vår klubbkamerat ved baren mente "Lett match". Mens andre var mer avventende i kommentaren, inntok vi vår mørke øl, ei kanne kaffe og pommes frites. Det kunne barke løs.

Gutta ved baren gadd ikke følge med. Skravla i vei om viktigere ting. Men da vi brølte løs ved off-side-målet til RBK, ble det dødens stille. Ikke et ord kom ut av en tysk munn! Øynene glante mer på undertegnede enn på reprisen - særlig fra de som ikke visste hans nasjonalitet. "Forræder!", tenkte de vel. Han bekjente straks nasjonalitet - og var reddet.

Vi koste oss i pausen - men måtte ta kommentaren "Åja, det er ikke ferdig ennå, det er en omgang igjen!" fra vår treningskamerat. Og siden vi er old boys, har vi opplevd - eh, ja, skal vi si - et par norske RBK-kollapser tidligere? Vi begynte starks å skjelve igjen.

Det aldeles praktfulle Freistosset til Sørensen forårsaket et nytt vannvittig norsk brøl. Vår del av det tyske folk skottet forskrekket opp på skjermen igjen. "0-2??" Stillheten etter brølet kunne måles til 0 på desibelskalaen. Lenge.

Reddet livet
Jeg tror jeg reddet livet da jeg med et nødskrik greidde å undertrykke et nytt jubelrop da Lars Ricken ble utvist. Siden var det plankekjøring - som det jo hadde vært hele tiden. MEN NÅ VAR JEG IKKE REDD FOR TILBAKESLAG LENGER!

Det ble en dyr kveld: En schnaps på hver av de tilstedeværende - under tvil aksepterte de å feire med. "Jaja, det er jo bare Dortmund, så vår barkompis - og skål!"

På vår eldgamle sykkel lot vi alle hemninger fare - bein og armer vidt ut i vill fart - nedover gata på vei hjem, og brølte ut i natten. Aldri var Stuttgart vakrere!

Borrussia Dortmunds unge trener, Michael Skibbe, var tillitsfull på lagets vegne før kampen. Etterpå var det tafatthet som rådet. -Rosenborg løp fra oss på midtbanen, og vi spilte dårlig over hele linjen. Av og til har man kamper der intet stemmer. Mente mannen, og så frem til neste kamp. -Vi har fortsatt gode muligheter til å bli nummer 2 i gruppa, trøstet han seg og fjernsynsseerne med.

Karl-Heinz Rummenigge, vår TV-helt fra tidligere tider, var ekspertkommentator, og sa hva alle så: - Rosenborg var bedre på alle punkter, og spilte en langt mer moderne fotball enn Dortmund. Mens hovedkommentatoren (på tm3), mente at RBK fikk hjemmelaget til å se gamle ut.

RBK favoritt i Champions League?
Vi bøyer oss med dette i det tyske gatestøvet, og sidestiller fra i dag av Eggen med Drillo. Å utspille Bundesligalederen på bortebane gjennom 90 samfulle minutter, i en så viktig kamp, må være norsk herrefotballs største bragd noensinne. Vi minner om at fjorårets Bundesligaener tapte Champions League-finalen på overtid - ufortjent - for bare et halvt år siden.

Hadde Rosenborg hatt bare litt rutine på internasjonale semifinaler og finaler - ja, da hadde vi holdt laget som klar favoritt til å gå helt til topps i Champions League. Så strålende overbevist er vi blitt - og er vel ikke alene om det?