Tysklandsdødaren, eller mer nøyaktig sagt, Bayern München-dødaren Ålle Gonnar Sållskær gjorde det igjen: Nok en tysk skalp har han i kveld hengt seg i beltet, nemlig Stuttgart. Bundesliga-siden opplevde kampen i ei fotballkneipe i Stuttgart.
Av Odd Magne Hansen
Da avisa Stuttgarter Nachrichten skrev en liten hjørneartikkel om Molde by for to dager siden, var det nok ikke mange her som trodde annet enn på Sieg. Og jaggu så det periodevis stygt ut for Molde EffKa, som de sier her. Hovedinnholdet i artikkelen var at det koster deg ei bot på 4000 kroner å pisse på offentlig sted, og like mye å drikke alkohol der. Dessuten vokser det roser der, skrev de, noe det ellers ikke gjør i Norge på disse breddegrader, og at byen derfor av moldenserne kalles Rosenes By.
Stuttgarts svar på dette, er slagordet som ble funnet PÅ av et reklamebyrå i Berlin for fire-fem år siden: ”Vi kan alt, bortsett fra Hochdeutsch". Byen og distriktet er jo kjent i hele landet for sin framgangsrike industri og uforståelige dialekt. Nå har skjebnen ført til at mannen som fikk den godt betalte ideen om slagordet, som jo er en berliner, og for de fleste stuttgartere totalt ukjent, stiller til borgermestervalg i Stuttgart på søndag, med støtte fra de borgerlige partiene. Valgplakatene overklistres av motstandere med påklebere der det står: ”Jeg kan ingenting, bortsett fra Hochdeutsch”.
Vel. Byens stolthet, VfB Stuttgart, har hatt en meget mager start på sesongen, med en sier og en uavgjort på Bundesligas første 6 kamper. Molde traff altså på laget på et meget gunstig tidspunkt.
Tjaaa... Da vi ankom kneippa etter ca. 6 minutters spilletid, var det første vi så ikke mye lovende for hjemmelaget, meget farlig var spilleutviklingen på det tidspunktet. Men – sann våre smale pappenheimere – etter sånn ca. 20 minutters spill, eller fem minutter før, ebgynte Molde å kombinere framifrå! Du store! De spilte som et ekte Bundesliga-lag, noe vi ikke har sett av norske lag siden RBK knuste Borussia Dortmund med 3-1 i Dortmund 1999.
Kortpasningsspillet satt! Og variasjonene med langpasninger – som også kom fram – var bare herlig å se. Mangla bare goalen!
I pausa ble manager Bobic intervjuet, og trodde fortsatt på seier, var fornøyd med eget lag. 0-0 stod det.
Etter pause ble folka i kneippa mer høylydte. Og etterhvert ganske ojete. ”Nei, nei!” og ”utrolig” var blant uttrykkene, skrikene, som florerte ved feilpasninger og skudd over mål.
Da det ble 2-0 for Molde i det 88. minutt, gikk halvparten av folket. Minst. Bundesliga-siden, derimot, skalv seg gjenneom alle tre tilleggsminuttene i større og større, men hemmelig, lykkerus.
De stille gatene og plassene i sentrums utkant har aldri fortonet seg vakrere i natten.