Etter årtusenets mest dramatiske innspurt i Bundesliga utspant det seg ubeskrivelige gledesscener på Eintracht Frankfurts gressteppe, som raskt var forvandlet i et levende teppe i hvitt, rødt og grønt. Ingen kunne eller ville holde fansen unna stadiongresset. Og spillere, ledere og trener visste neppe hva de gjorde og sa, i den vanvittige gledesrusen.

Og Jan Åge var intet unntak - tvertimot! Vi har aldri sett ham villere. Så hadde han jo også ett minutt før fløyta gikk, tatt sin egenutviklede overstegsfinte alene med Kaiserslauterns keeper Reinke, og scoret akkurat det målet som laget manglet, for å holde plassen i Bundesliga. En opplevelse som neppe ligger noe tilbake for Solskjærs drømmetreff i Champions League-finalen. Vi lar en mer enn overstrømmende Fjørtoft føre ordet:

-Om jeg er glad? Ha-ha, en mann i min alder ønsker ubetinget å spille i 1. Bundesliga. Den beste liga i verden! Og når jeg takket være min hurtighet, scorer det avgjørende målet et minutt før skipet synker, da er det det største jeg har opplevd på fotballbanen.

-Trener Jörg Berger? Den mannen kunne reddet selv Titanic fra undergang!

Vi bør vel nevne at det med hurtigheten var ment som spøk. Og treneren Jörg Berger svarte med å hylle sine undersåtter som et mannskap med en usedvanlig karakterstyrke, villig til å gi alt, og alltid uvillig til å gi opp. Du verden, som det betalte seg i nest siste minutt!

Vi tar i sannhetens navn, dog kanskje litt ufint, med at Herr Fjørtoft var ustyrlig forelsket i lagkamerat Sobotzik under intervjuet, og lyktes flere ganger nesten å slikke ham i ansiktet med en tunge lenger enn Mick Jaggers, faktisk på lengde med Gene Simmons i The Kiss!

Avholdsmann aldri så mye - skal vi tippe han hadde smakt ørlite grann på seierschampagnen?

I så fall meget fortjent - og vel undt!

(Det var TV-kanalen Premiere som formidlet til den abonnerende del av det tyske folk.)