Dårlig, Dylan!

Hans Martin Schleyerhalle, Stuttgart, 8. mai 2000


Som en søvngjenger står Bob Dylan på scenen i Stuttgart. Mekanisk spiller han gjennom sang etter sang, uten å kikke hverken på publikum eller medspillere. Han både ser ut til å kjede livet av seg, og som om han skulle ha tatt to sovetabletter for mye siste natt, slik at søvnen ikke vil slippe taket, hverken i kroppen eller i hjernen.

Artisten som tidligere ofte har utstrålt engasjement og innlevelse på scenen, er en smokingkledd, lys skygge av seg selv. Det virker som han gjør jobben motvillig, fordi han må, og at innholdet i sangene bare er noe som er der, for ham synes det totalt likegyldig. Men som gammel filmskuespiller med store roller i tre langfilmer, skulle man tro mannen kunne vise mer enn ett ansiktsuttrykk. Men, nei.

Åpner med seks akustiske nummer på rekke og rad!
Vi overraskes av at konserten begynner med hele seks akustiske nummer på rekke og rad, men bortsett fra den første, er det gamle kjente sanger vi har hørt adskillig bedre versjoner av tidligere, både i konsert og på plate. Alle vakre sanger, og tildels vakkert spilt, men innlevelsen fra søvngjenger Dylan er ikke tilstede. På Tangled Up In Blue, anmelderens private "nasjonalsang", snøvler han i vei fire-fem ord, før det er mulig å høre at det i det hele tatt er ord som fremføres, og resten av sangen utpreges heller ikke akkurat av tydelig diksjon. Men skitt au, vi kan jo teksten på egen nasjonalsang likevel utenat!

Mange problemer
Bob Dylan som konsertartist i 2000 har mange problemer. Hvorfor i herrens navn spiller han så mange gamle sanger fra 60-åra, som han så likevel gjennom snart 40 år har vridd og vrengt på? Det er ytterst tvilsomt om det ofte mer vil lykkes ham å fremføre en bedre versjon enn han allerede tidligere har prestert. Og hvorfor i granskauen spiller han konserter bortimot hver dag i året, når det likevel så tydelig så ofte bare kjeder ham? Og tidvis også publikum.

Vel, gutta kan jo sitt musikalske håndverk til fingerspissene og vel så det, og vi skriver bevisst gutta, og ikke gamlingene, fordi to for oss nye og unge bandmedlemmer stod på hver sin side av Dylan på den meget enkle scenen, der utenommusikalske effekter lå på det absolutte minimum.

Sangene fra Time Out Of Mind satt
MEN - fremføringene av "Can't Wait", "Not Dark Yet" og Love Sick" fra siste album skilte seg ut som høydepunkter. Da så vi virkelig noe som lignet på innlevelse - og sangen var etter Dylanske forhold krystallklar. Nesten så man kunne mistenke 59-åringen for å benytte sangplayback på de låtene! Ikke så rart kanskje, at det er innholdet i de sist skrevne sangene han har mest følelse for. Nettopp derfor burde han spille langt færre uinspirerte 60-tallslåter på konsertene, så meget mer som han jo har en rekke ypperlige låter fra 80-tallsplatene, som han uvisst av hvilken grunn, og dessverre for publikum, synes å sky som pesten. Vi nevner i fleng "Seeing the Real You at Last", "When the Night Comes Falling from the Sky" og "Clean Cut Kid". Sistnevnte låt er riktignok temmelig blass på albumet "Empire Burlesque". Men vi hørte en versjon i Gøteborg i 1987, med Tom Petty & the Heartbreakers som backingband...

Vel, kan ikke en eller annen se å få gitt Mr. Dylan et tupp i ræva, så han våkner opp?

Av Odd Magne Hansen

Bob Dylan, Stuttgart, 8. mai 2000


De spilte sangene:

1. Roving Gambler (akustisk)
2. The Times They are A-Changing (akustisk)
3. Desolation Row (akustisk)
4. Girl Of The North Country (akustisk)
5. Tangled Up In Blue (akustisk)
6. Gates Of Eden (akustisk)
7. Country Pie
8. Can't Wait
9. Maggies Farm
10. I'll Be Your Baby Tonight
11. Not Dark Yet
12. Leopard-Skin Pill-Box Hat
13. Love Sick
14. Like A Rolling Stone
15. It Ain't Me, Babe (akustisk)
16. Not Fade Away
17. Forever Young (akustisk)
18. Rainy Day Women # 12 & 35

8. mai 2000


Til slutt tar vi med at konserten fikk kjempekritikk i Stuttgarter Zeitung. "En fenomenal konsert", skriver avisen.


"Dylan er kanskje den største sangeren i vår tid", skriver Daniel Kothenschulte i Berliner Zeitung, etter å ha overvært konserten i Køln 11. mai. Men også: "Dylan tumler som en søvngjenger mellom frasene og harmoniene."


Kenneth Barøy om konserten i Oslo 19. mai: "En Dylan i kjempeform som leverte en gnistrende konsert. Men setlisten var kjedelig. Hadde ønsket meg flere "sjeldne" sanger."


Dylan i Ischgl for et år siden


Les Hjemmesidens omtale av skistedet Ischgl, og av lavineulykken i Galtür.




Mot evig sne        Cold Irons Bound        Kalvøya 1990

Der Alten Oper 1996        Rosengarten 1996        Ischgl 1999

Til toppen


Mer stoff kommer!

E-mail om Dylan-sidene






Du forlater nå Dylan-sidene, og vi ønsker deg





Velkommen til Odd Magne Hansens hjemmeside!

og

Marianne     Young     King     Jackson     Brown     Temptations

Supremes     Matthäus     Fjørtoft     Bundesliga     Villsvin og fest

Villsvinjakt     EU-arbeidsledighet     EURO innført!     Svalbardposten

Home
Hjemmesidens forside


                                                                                                                               Julekonsert i Tyskland:    
Lover nytt stoff med snarlige mellomrom!
                                                                                                                           Prince - The Artist
Synspunkter?

E-mail til Odd Magne Hansen

Tilbake til
Bob Dylan
siden