Neste år er det 250 års jubileum for Tysklands store dikter, Johann Wolfgang von Goethe, som så dagens lys i Frankfurt am Main 28. august 1749. Den velutdannede, beleste Goethe virket på flere felt; som naturvidenskapsmann, teatersjef, minister og jurist, gjennom sitt lange liv. Men i sitt 75. år uttalte den aldrende dikter: "Min egentlige lykke bestod i poetisk fordypning og skaperglede." Og få har vel evnet å omforme ekte følt glede og impulsiv begeistring til inntagende dikt som naturromantikeren Goethe. Også hans mange forelskelser ble formidlet til tidløs, vakker poesi.

Oversettelser av enkeltstående Goethe-dikt forekommer sporadisk år om annet. Best husker jeg Hartvik Kirans vakre gjengivelse av Wandrers Nachtlied II (Ein gleiches). Hele diktsamlinger av Goethe på norsk hører til sjeldenhetene. I 1961 kom et utvalg i gjendiktning ved André Bjerke. I år presenterer Brage Forlag en samling på 80 Goethe-dikt, omarbeidet til norsk ved Odd Magne Hansen. Ifølge "Goethes Gedichte in zeitlicher Folge" fra Insel Verlag, er diktene gjengitt i noenlunde den rekkefølge de ble skrevet, fra Goethes tidligste ungdom til sen alderdom.

Å gi seg i kast med poeter av Goethes format, er et vågsomt foretak. Det kan i beste fall bli nest best. Selv om dikteriske friheter er tillatt og nødvendig ved gjendiktning av lyrikk i bunden form, byr det på problemer når valget står mellom å bryte formen eller å forandre innhold. Sammenlignet med Goethes versjon på originalspråket, falt ikke alle Odd Magne Hansens gjengivelser like heldig ut. Å beherske språket og en viss kjennskap til lyrikk er en forutsetning, men ikke tilstrekkelig for å fange inn stemningen og følelsen i dikterens sinn og videreformidle den til leseren. I enkelte dikt er Hansens lyriske streng ubevegelig der den burde vibrere i poetens ånd. Det gjelder bl.a. "Rastløs kjærlighet", "Fiskeren" og "Salig lengsel". I Goethes "Der Fischer" fornemmer man den mystiske havfrue-stemningen: "Teilt sich die Flut empor; /Aus dem bewegten Wasser rauscht/Ein feuchtes Weib hervor..." I Hansens språkdrakt har den gått fullstendig tapt: "..spalter elva seg,/og ut fra vannets snille dur, /der stiger det et kjei". Stort bedre er det ikke i "Selige Sehnsucht" når Goethes poetiske vending: "Kommst geflogen und gebannt." er forvandlet til "...flyr kun inn som påtent hann,.."

Forhåpentlig er disse uelegante formuleringene små arbeidsuhell og ikke bevisste forsøk på å modernisere/popularisere den gamle mesters dikt. Av de mer vellykkete strofene vil jeg nevne "Sangeren" og "Havstille", "Funnet" og "Den vandrende klokka".

Goethes produksjon består ikke bare av opphøyd poesi. Også små pussigheter, hverdagsfilosofiske ytringer og historier har fått verseform. Og det er her Odd Magne Hansens oversettelser fungerer best.

Alt i alt er denne Goethe-samlingen en ryddig bok som det utvilsomt ligger mye arbeid bak. Den er utstyrt med kildeopplysninger og et kort, men orienterende etterord om dikteren, hans forfatterskap og den kulturelle og historiske ånd som hersket i hans samtid. Og det er et rikholdig utvalg dikt Odd Magne Hansen har trukket fram i lyset.

Til sist en tidløs liten humoristisk/filosofisk betraktning, aktuell for de fleste: "Alderen er en høflig mann,/som banker på så lenge han kan./Likevel sier ingen: Kom inn!/Men han vil ikke stå ute i vind./Han åpner vår dør, brått er han her./Nå sies det han er grov og litt sær."