No one can sing the blues like Eric Burdon
Eric Burdon sang og spilte dressen av Bob Dylan – og det i T-skjorte!


(Stuttgart) Vi hadde temmelig dempede forventninger da vi entret konsertarenaen på en av åsene utenfor Stuttgart på denne helt greie sommerkvelden. Ikke husket vi andre låter fra The Animals enn den som etter sigende fikk Dylan til å kaste seg over el-gitaren: House Of The Rising Sun.

Men du stoe alpakka – her skapte Eric Burdon and The Animals action fra første note! En seig og rocka blues fra begynnelse til ende. Elektrisk og med helt riktig lydnivå. Vår sammenligning med Bob skyldes at vi for seks dager siden var på en lignende, men ikke så idyllisk konsertarena bare få mil unna, der Dylan & his Band også spilte en del bra blues.


Dylan spilte i temmelig hardt regnvær, Burdon i bra kveldsvær.

Men – det viste seg at Burdon and The Animals har hatt mange hits, som undertegnede i løpet av aftenen dro herlig kjensel på! Og hvilke hits! Don’t Let Me Be Misunderstood.

Hvilket band! Hele gjengen var gamle gubber, men fanden som de kunne spille bluesrock!! Gitaristen var langt mer enn habil, bassisten helt i form, og klaviaturmannen – som han kunne spille!! Han var iallfall hundre ganger bedre enn Dylan på tangenter! Virtuos, og på siste ekstanummer, etter at de hadde forlatt scenen to ganger, spilte gjengen Shake Me Baby, og hele publikumsarenaen rista og svingte som bare f...

Den temmelig flintskallede, men svært langhårede tangentspilleren tok hele repertoaret til Jerry Lee Lewis, inklusive å spille piano med hælen! Hvilket ikke helt lyktes – tangentbrettet lå to-tre centimeter for høyt for beinet til den blondrøde hestehaleoldingen. Han prøvde fire ganger, men hver gang traff ankelen kanten av tastaturbrettet, og dermed fikk hælen hans ikke frem en tone. Men som han lo!

Og på slutten fikk begge oldingsgutta bak sine trommesett lov til å briljere med reneste Santana-rytmestemning. (Eh, den ene trommeren så vi ikke mer enn halve topplua av, der han satt skjult bak det rikt utstyrte settet sitt, og bak gitaristen. Om han var gammel eller ung, se, det vet vi egentlig ikke.)

Under House Of The Rising Sun, som var siste nummer för de forlot scnenen for første gang, var det ikke mulig å unngå gåsehud og en utrolig stimulans av enhver bluessjel. Den rev! Aldri har vi hørt en bedre, råere,mer engasjert versjon av sangen, der Burdon rev ordene i perfekte toner og klar uttale opp mot himmelen.


Her kan du se Videosnutter fra konserten 27. juni 2015:

Don't Bring Me Down:


When I Was Young:


Don't Let Me Be Misunderstood:


Where Did You Sleep Last Night:




Rock- og Pop-sidenBob Dylans konsert
i Tübingen, juni 2015
Bob Dylan-sidenTyskland-siden
Tekst, foto og video: Odd Magne Hansen