04. nov 2010:
Gemyttene har roet seg - fredssamtaler mellom
motstandere og ansvarlige politikere







Samleside til Stuttgart 21 her

Tidligere toppolitiker Heiner Geißler leder samtalerunder mellom motstandere og ansvarlige politikere. De foregår en gang i uka, og tredje runde var på torsdag 4. november.


Heiner Geißler (80). Innkalt i krigen som 15-åring våren 1945, men rømte.

Politikere i hele Tyskland, og i Stuttgart og Baden-Württemberg spesielt, var i en slags sjokktilstand etter vannkanonskytinga mot sittende og stående demonstranter som nekta å fjerne seg den 30. september. Dagen blir i ettertid kalt den schwarzen Donnerstag. En av demonstrantene har mistet synet på det ene øyet. Ryktene som ble spredd om at ei eldre dame døde i ambulanse på vei til sjukehus etter den demonstrasjonen, er etter alt å dømme ikke riktige.

Nesten hver politiske stein ble snudd, vendt eller satt i bevegelse for å roe ned gemyttene, noe som resulterte i at et utvalg på 7 motstandere og 7 representanter for makta skal fremlegge sine synspunkter på 4 møter en gang i uka. det tredje av disse møtene fant sted i dag.

Selve sjefen, Ministerpresident i Baden-Württemberg, Mappus, møtte opp sammen med Borgermester i Stuttgart, Dr. Wolfgang Schuster, til første Schlichtungsrunde, som det heter på tysk. Det har ellers i media kommet klart fram at Mappus og Co IKKE ønsker en ny sterk konfrontasjon med protestfolket.

Protestene går likevel videre, nærmest med uforminsket styrke. Demonstrasjoner hver mandag og lørdag.

Det er jo krystallklart at noe kompromiss i sak ikke er mulig: En sentral jernbanestasjon i Stuttgart kan bare enten ligge over bakken, eller under bakke. Halvveis under bakken er intet alternativ.

Altså skal samtalerundene bare belyse fakta i saken, som jo IKKE blir vurdert likt av for- og motfolk. Man håper å gi innsikt. En evtuell folkeavstemning svever også i lufta, men så langt som prosjektet er kommet, vil det etter de fleste eksperters oppfatning være i strid med grunnloven å gjennomføre folkeavstemning nå.

Men - samtalene skal tjene til å informere folket, de blir live overført på internett og i en TV-kanal. D får stor oppmerksomhet i hele Bundesrepublikken, og regnes som noe banebrytende nytt i demokratiet, som kanskje kan danne mønster for planlegging og behandling av fremtidige storprosjekter i Tyskland.

Dra folket mer aktivt med i de demokratiske beslutningsprosessene.

(Av Odd Magne Hansen, 04.11.2010)
Det er stor oppstand i Stuttgart pga. det som kalles Stuttgart 21. Prosjektet antas å koste rundt 10 milliarder Euro, og går ut på bygge hele Hauptbahnhof under jorda. Byggetida vil være omtrent 10 år, og en del av Slottsparken blir helt lagt i grus, og anlagt annerledes etterpå, da med digre vinduer på plenene, så de reisende skal få dagslys der nede. Det foregår mandagsdemonstrasjoner med opptil 30 - 40 000 deltagere, og store politistyrker holder vakt døgnet rundt, hver dag. Politikostnadene er enorme. Det var ingen som kunne forutsi den voldsomme tilslutningen protestene, som har vært fredelige, har fått i brede lag av befolkningen.
(Av Odd Magne Hansen, 18.09.2010)

19. sep. 2010:
30. sep. 2010:
30. sep. 2010:
04. okt. 2010:
05. okt. 2010:
16. okt. 2010:
   Enorm protestbevegelse
   "Unntaksstilstand" i Stuttgart!
   Voldsomt politioppbud i natt
   Politisk jordskjelv i Stuttgart
   Politisk jordskjelv i hele Tyskland
   Stordemonstasjon på Schlossplatz i regn
9. desember 2010:
I Stuttgart går det en larme-konsert fra hus til hus hver dag kl. 19.00

Protestene mot jernbanestasjons-prosjektet Stuttgart 21 tar mange former. Tro det eller ei: I mer enn to måneder nå, har det hver dag gått en støykonsert gjennom byen boligstrøk. Folk åpner vinduet, eller går ut på terassen og blåser i fløyter, i fotballvm-tubaer, slår tromme på et eller annet, eller finner på noe annet som bråker. Samme hva man gjør, bare det bråker.

Underlig å selv være med på "konserten", åpne vinduet og blåsse i VM-hornet fra Sør-Afrika. Man ser vindu etter vindu bli opplyst, og åpne seg, og larmen brer seg. Den skal vare i ett minutt, og det hver dag.

Før vi visste om denne protestaksjonen, ble vi temmelig sjokkerte. det var ennå varmt, en tidlig høstdag, vi var i hagen en lørdagskveld klokka sju. Plutselig hørte vi en stukken gris skrike i en leilighet i fjerde etasje. Skrikene ble verre og verre, det hørtes ut som en som hadde dødsangst. Voldttekt, mord og allslags husvold svevde oss gjennom hjernen. Det endte med at en eldre herre kom ut på sin banlkong, og hadde et iltert ordskifte med skrikeren. "Folk får jo ikke lov å gi uttrykk for hva de mener", ropte unggutten, en student.
"Det får være måte på", ropte det tilbake fra den andre balkongen. Til slutt ble de noenlunde forlikte igjen, og roen senket seg atter over boligstrøket.

Men - slår du på TV-nyhetne klokka sju, og har vinduet åpnet, går de første nyhetene i dass, inntil du får justert opp lyden mange hakk.

________________________________________________________________________________

 

 JOHANN WOLFGANG VON GOETHE: DIKT