Brage Forlag - Bob Dylan-siden
Bob Dylan:
Old man got the blues

En Bob Dylan-konsert er ikke lenger hva det en gang var, dengang man kom for å høre helten synge gamle, velkjente låter med innlevelse, engasjement, kraft og tæl, idet han gjennom sangene hadde viktige ord å si til verden, ord som ble arrangert i stadig nye innpakninger, for om mulig å legge enda mere kraft i budskapet.
Dengang han prøvde å være en mellomting av Mick Jagger og Keith Richards, men med John Lennons samfunnsengasjement og genialitet. Midt på 80-tallet satset han på å være en skinnjakkekledd, rocka gitarhelt, og lyktes ganske bra med det.

Nufortiden, derimot, rører han ikke en gitar under en konsert. Han står halvparten av tiden rett opp og ned i ei mørk drakt, en mellomting av smoking og Elvis-kostyme, og med en latterlig bremhatt, muligens for å skjule at håret er noe tynnere, og langt gråere, bak fire mikrofoner, og synger eller breker inn i den ene. På passende steder spiller han fra samme sted på et av munnspillene sine.

Den andre halvparten av konserttiden tilbringer han bak et klaviatur, nesten borte i et mørkt hjørne på en sparsommelig belyst scene (energisparingstiltak?), der han nesten blir usynlig i sin svarte drakt.

Naja, en katastrofe var konserten heller ikke. At han ikke har så mye viktig å melde angående vårt (våre) samfunn, innrømmer han allerede i første låt, I used to care, but Things Have Changed. Han synger den bra, med engasjement.

Men til tross for at det regner, ikke i begynnelsen, men mer og mer etterhvert, det rett og slett høljer, bortimot skybrudd en tid, så synger han IKKE A Hard Rain’s Gonna Fall, hvilket han gjorde kvelden før i Mainz. Derimot en herlig versjon av Tangled Up In Blue, der han jo i første vers blir stående i regnet. Og Shelter From The Storm, en helt ny vri på arrangementet, musikalsk helt ny, tam og blass variant av låta, som undertegnede ikke likte i det hele tatt. Selv om det ikke var noen kraftig vind, vel, LITT vind var det jo, så passet det iallfall med ly, ly for været. Publikum jublet hørbart kort til på disse tekststedene.

Tübingen, 21. juni 2015

Ballad Of A Thin Man, som siste nummer før de forlot scenen, var ganske rocka, og ble sunget med kraft, tæl og vilje.

Det samme var tilfelle med bluesnummerne, som var musikalsk mer bluesa enn før. Disse sangene var uten tvil høydepunktene under konserten. Blind Willie McTell: Glimrende. Workingman's Blues #2: Lang og med utsøkt innlevelse, en stor opplevelse å høre. Early Roman Kings satt også. Og Tangled Up In Blue.

Det eneste ekstranummeret, All Along The Watchtower, ble for undertegnede temmelig tamt, og et antiklimaks etter Balladen om den tynne mannen. Tidligere rocka versjoner av sangen fra 68-albumet var tilbake på et moderat nivå. Men teksten holder fortsatt, og det ER artig, det gjør rett og slett godt, å høre ham, med 74 år på baken, synge: “There’s too much confusion, I can’t get no relief. Businessmen, they drink my wine, plowmen dig my earth. None of them along the line know what any of it is worth. So let us not talk falsely now, the hour is getting late. Two riders were approaching, the wind began to howl.”

Show?
Dylan er stum som en østers under hele konserten, ikke et ord over hans lepper til publikum, utenom sangtekstene. På ticketen står det BOB DYLAN and His Band In Show & Concert! For herværende skribent er det imidlertid en stor gåte hva showet består i. Hans svarte dressantrekk, som gjør ham nesten usynlig i det dårlige scenelyset? Hatten? De kun antydede dansetrinnene? De antydede nikkene mot publikum? De et par ganger halve smilene?

Men verdt inngangspengene og utholdenheten i regnet var hans performance uten tvil.
Reporterselfie
i hardt regn
Bob var uventet agil, liv er det i kroppen ennå, til tross for sine 74 år på jorden. Slank er han som alltid, og som undertegnede hørte på veien ut: "Det var overraskende mange yngre på konserten, folk i alle aldre. Jeg så tilogmed en familie med baby i barnevogn i regnet. Babyen måtte sikkert få oppleve Dylan en gang i livet, det kan jo være siste gang han har muligheten."


Et lite videoklipp fra Tangled Up In Blue
(de knitrende lydene er Hard Rain som faller på folk)



Tekst, foto og video: Odd Magne Hansen

Konsertarenaen

Tübingen er en landskjent universitetsby med grønn ordfører, der en del berømte diktere, tenkere og filosofer har holdt til. Her dikteren og forskeren Ludwig Uhland

Det er fortsatt Summer of love i Tübingen.

Låtliste:
Things Have Changed
She Belongs To Me
Beyond Here Lies Nothin'
Workingman's Blues #2
Duquesne Whistle
Waiting For You
Pay In Blood
Where Are You?
Tangled Up In Blue
To Ramona
Early Roman Kings
Shelter From The Storm
Blind Willie McTell
Spirit On The Water
Desolation Row
Ballad Of A Thin Man
Extra:
All Along The Watchtower

Korte videosnutter fra frem
føringen av Early Roman Kings:
Tilbake til vår Bob Dylan-side
Read more about Dylan at his official home page.